VEILEDER FOR VARSLERE

http://www.varslerunionen.no/

BAKGRUNN

Varslerunionens (VU) veileder er ment for å være til hjelp for dem som trenger refleksjon knyttet til tema om varsling. Veilederen er på ingen måte uttømmende, og innholdet er ment som en kortfattet informasjon ut fra VU sin kunnskap om varsleres situasjoner. Den er kun ment for å vekke din refleksjon. Varsling handler om etiske problemstillinger, og etikken vil alltid være jussen overlegen.

Av respekt for den enkelte varsler, gir ikke VU konkrete råd. Dette fordi rådene er av begrenset verdi og kan, i enkelte tilfeller, skade mer enn å hjelpe. Det handler om prosesser som ikke lar seg innsnevre i form av råd som vedkommende varsler skal følge. Saker det varsles om følger ingen entydig og klar oppskrift. Sannheten er veiløs!  Det er kun vedkommende varsler som kjenner helheten i sin sak og igjen kan foreta de riktige steg i samsvar med sine egne verdier. Hjelpen kan gis av form av en psykoterapeutisk støttende dialogsamtale.

Varsling er et kall og det er ikke hvem som helst som får en slik ”utfordring”. Varsleres intensjoner er gode og nødvendige – rettferdighetssans, omsorg og omtanke – absolutt i tråd med ekte demokratiske verdier og menneskeverd.

Arbeidstakeren kan i realiteten straffedømmes dersom vedkommende unnlater å varsle. Allikevel ser vi at det byr på store problemer fordi vern mot gjengjeldelse jfr. Arbeidsmiljølovens § 2-5 er utilstrekkelig og villedende. Loven trådte i kraft 1.1.2007. Jfr. lovverket oppfordres det til varsling, men når du gjør det så blir du sviktet av alle institusjoner som er satt til å støtte varslere. Det er derfor viktig at en ser sin rolle nøye gjennom, før en varsling finner sted. Dette fordi rettssikkerheten ikke kan betraktes som tilfredsstillende på dette området.

 

BEGREPSPRESISERINGER 

Mobbing

Mobbing er skadelige handlinger ofte med etterfølgende sanksjoner som har pågått i en lengre tidsperiode med påfølgende ekskludering fra arbeidsplassen. Dette er sanksjoner som mottakeren opplever som destruktive og som ikke er påregnelige i et arbeidsliv.

Mobbing er psykisk vold, som rammer den enkeltes integritet, ens følelse av egenverd. Handlingene er tilsiktede og intensjonen bak disse destruktive handlinger er å skade budbringeren, som hos arbeidsgiver oppfattes som ”problembæreren”. Det er som oftest forskjellig styrkeforhold mellom overgriper og offer. Det er et stort paradoks at mobbing ikke er straffbart, selv om skadene er minst like alvorlige som de groveste voldtekter.

Mobbing er et effektivt utstøtningsverktøy og varslere er i praksis rettsløse.

Trakassering

Trakassering er mobbing av eskalerende karakter. I stedet for at arbeidsgiveren erkjenner sin maktesløshet, på lik linje med arbeidstakeren, velger arbeidsgiver å gripe til sanksjoner og klanderverdige maktdemonstrasjoner under påskudd av sin styringsrett. Det naturlige vil det være å ta i bruk dialog som er et mektig konfrontasjonsmiddel basert på nærhet, gjensidighet og involvering. Arbeidstakeren tyr til forsvar. Intensiteten økes og situasjonen kommer helt ut av kontroll.

Konflikt

Konflikter eller uoverensstemmelser er vanlige kommunikasjons-fenomener knyttet til ulike typer relasjoner. Uløste konflikter kan gå over i fasen mobbing. Konflikt har ingen ting med mobbing eller trakassering å gjøre, men flere uløste konflikter kan fort bli gjenstand for uortodokse negative handlinger fra arbeidsgiver, noe som igjen vil medføre en maktesløshet og videre mobbing som eneste utvei for å ”kvitte” seg med den uønskede situasjonen.

Det går som en rød tråd gjennom varslersaker at arbeidsgiver og domstolene vrir om mobbe- og trakasseringssaker til å være konfliktbaserte personalsaker, noe det slett ikke er.  Her ligger svakheten i det norske rettssystemet.

 

VARSLERVERNET I PRAKSIS 

Varslervern gir ingen reell beskyttelse for en varsler. Dette med mindre varsleren finner en modig advokat, med kunnskap og tid til å sette seg godt inn i saken. Videre må en få støtte av mektige nettverk med forbindelser helt opp til Høyesterett.

Varslersaker synes å være en dommerstyrt prosess hvor resultatet ofte er gitt på forhånd. Selv om Høyesterett fastslår at ytringsfriheten er et fundamentalt prinsipp i det norske samfunn, gjelder ikke dette for varslere, dessverre.

Arbeidsmiljølovens § 2-5 som omhandler vern mot gjengjeldelse ved varsling, og Arbeidsmiljølovens § 2-4 som omhandler varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten er i strid med EMK, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen- Rammeavtale om vold og trakassering på arbeidsplassen, og videre FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966. I henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 4.nov. 1950 har staten en plikt til å beskytte ofrene mot nedverdigende eller umenneskelig behandling, samt sikre enhver rett til personlig frihet og sikkerhet.

Gjengjeldelser etter varsling er likestilt med mobbing og trakassering, se punkt 3, samtidig som det er et alvorlig brudd på etiske retningslinjer som forutsetter at all saksbehandling og kommunikasjon i offentlig og privat virksomhet skal baseres på redelighet, ærlighet og åpenhet. Her foreligger det en total svikt.

Gjengjeldelser fortoner seg verre enn hos eksempelvis en straffedømt kriminell.

Sykeliggjøring er et vanlig fenomen som ”makta” bruker som et viktig og dypt krenkende sanksjonsmiddel for å skremme varslerne til en misforstått lydighet. Vi viser her til blant annet trusler om tvangsinnleggelser og tvangsinnleggelser med tvungen medisinering. Drapstrusler er også et velkjent fenomen. Men domstolen og politiet finner ikke noe klanderverdig i det. Sykeliggjøring benyttes for øvrig intenst fra arbeidsgiver, noe som oftest ender med katastrofale følger for varsleren.

Varsleren blir ikke trodd i retten. Selv om varslere har rett i det de varsler om, er ikke dette ensbetydende med at de får rett hos domstolene. Det vises gang på gang at det finnes umodne dommere, med svært lite kunnskap innen dette felt. Varslere flest har ikke, i den samme grad, adgang til ressurser som den mektige arbeidsgiveren har. Av frykt for represalier driver de fleste varslere selvsensur. De fleste som prøver saken for retten går en ublid skjebne i møtet. Enten de gir etter makten press, for selv si opp stillingen, eller blir tvunget til hemmelige forlik.  

Situasjonen for ikke etnisk norske varslere er enda mer alvorlig da elementer av rasisme og etnisk diskriminering kommer i tillegg.

De færreste kommer så langt som til Høyesterett. Sakene tapes og man blir gjeldslaver for resten av sitt liv. Dette i tillegg til varige helseskader og sosial ekskludering. Muligheten til å komme tilbake til arbeidslivet er omtrentlig null. Dette er i prinsippet en uaktuell situasjon, men systemet har tilrettelagt for en slik holdning.

Domstolene er premissleverandører for videreføring av mobbing og trakassering -sekundær mobbing.

IA-avtalen er en intensjonsavtale som i bunn og grunn støtter ekskludering av varslere. Det gis ingen konsekvenser for virksomhet hvis en arbeidstaker blir syk pga mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Yrkesskade som følge av dette blir heller ikke anerkjent av Folketrygden.

Arbeidstilsynets rolle er tilfeldig og selektiv. Arbeidstilsynet griper ikke inn i enkeltsaker og/eller saker med mobbing på arbeidsplass. Dette selv om Arbeidstilsynet har en rolle som tilsyn mot utilbørlige reaksjoner på en arbeidsplass. De hevder seg som tilsyn uten myndighet som konfliktløsere. Dette er alvorlig, da mobbing, trakassering og konflikt forløper seg på svært ulike måter. Igjen handler dette om manglende kunnskap. I praksis støtter Arbeidstilsynet arbeidsgiveren, og dermed legaliserer videreføring med krenkelser av arbeidstakerens integritet og verdighet.

Varslere er ikke berettiget bistand. Varslersaker faller under de uprioriterte sakene etter rettshjelploven. Dermed blir en varsler frarøvet å reise sak, med mindre en velger en stor usikkerhet hva angår den økonomiske risikoen og usikkerheten. Varsleren kan risikere høye advokatutgifter i tillegg til å måtte betale saksomkostninger, rettsgebyrer og sideutgifter. Dette i tillegg til at man også risikerer å bli idømt motpartens sakskostnader. Dette være seg den mektige motpart som kommune, fylke, stat, eller privateide selskap. En varsler som blir fradømt jobb får ødelagt helse og blir heller ikke funnet verdig til å slippe idømte saksomkostninger etter tvistelovens § 20 (den tapende part helt eller delvis kan fritas for å betale vinnerens saksomkostninger når det var ”god grunn til å få saken prøvd”.)

Fagforeningen svikter en varsler når den trenger hjelpen aller mest. Fagforeningen tvinger vedkommende varsler til uetiske og skadelige hemmelige forlik, eller inndrar all økonomisk og juridisk hjelp hvis varsleren har en annen mening enn fagforeningen.

Fagforeningene er for øvrig skeptiske til arbeidsmiljølovens § 2-5 som omhandler vern mot gjengjeldelse ved varsling – Dette da fagforeningene også ser at det foreligger svikt i hele systemet. Fagforeningene skal være til støtte for sine medlemmer, men dessverre oppleves det i svært liten grad at man får gjennomslag for å løfte slike saker til fagforeningenes juridiske avdeling.

Etter en helhetsvurdering kan ikke VU anbefale varsling fordi gjengjeldelser etter varsling er så ødeleggende for varsleren. Økonomiske, helsemessige, sosiale og yrkesmessige faktorer spiller en stor rolle for VU sin bedømming. Det er beviselig at helseplagene er store og alvorlige. De økonomiske rammene både personlig og for samfunnet er betydelige. Årlig tar mange varslere sitt eget liv, enkelte ender som uføre og er da utelukket fra arbeidsliv.

 

DIALOG OG REFLEKSJON

Hvis du etter en grundig overveielse allikevel skulle gå mot makta – som eier, kontrollerer og styrer alle ressurser, så skaff deg gode bevis i form av lydbånd og videoopptak, samt vitner du kan stole fullt og helt på. Skriv og få det undertegnede notatet umiddelbart. En varsler må aldri møte de offentlige alene. Dette gjelder for øvrig privateide selskaper også. Selv om du har rett så har du allikevel ingen garanti for å få det rett, slik rettssystemet i dag fungerer.

Du kan kun stole på deg selv! Ta godt vare på de naturlige nettverkene som familie, venner m.m. Prøv å ikke isolere deg. Lev som normalt. Ta vare på helsa og lytt til kroppens signaler. Du kan lytte til andres råd, men reflekter over dem før du handler.

Viktig å ikke påta seg skyld og skam, og heller ikke skylde på andre. Negative tanker ”stjeler” energi fra deg. Det fyller deg med angst og oppgitthet, noe som igjen gjør deg til et typisk og lett ”offer” i den kampen du kjemper.

Bitterhet og selvmedlidenhet gir ingen vekst. Derimot vil oppmerksomhet og lytting være en styrke å ta med seg i prosesser.

Bygg opp allianser. Engasjer deg i nyttig arbeid som gir mening, og nærer din livskraft.

Vær forsiktig med bruken av undertrykkende medisiner og terapeuter som stjeler din kraft ved å tilpasse deg et samfunn som undertrykker din vitalitet og menneskelighet.

Vær i en vedvarende utspørrende modus med deg selv og andre.

    

VARSLERUNIONENS FREMTIDIGE MÅL

Varslerunionen krever revidering av varslervernet, og vil arbeide hardt for en slik revidering.

Varslerunionen
www.varslerunionen.no

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: