VEILEDER FOR VARSLERE

http://www.varslerunionen.no/

BAKGRUNN

Varslerunionens (VU) veileder er ment for å være til hjelp for dem som trenger refleksjon knyttet til tema om varsling. Veilederen er på ingen måte uttømmende, og innholdet er ment som en kortfattet informasjon ut fra VU sin kunnskap om varsleres situasjoner. Den er kun ment for å vekke din refleksjon. Varsling handler om etiske problemstillinger, og etikken vil alltid være jussen overlegen.

Av respekt for den enkelte varsler, gir ikke VU konkrete råd. Dette fordi rådene er av begrenset verdi og kan, i enkelte tilfeller, skade mer enn å hjelpe. Det handler om prosesser som ikke lar seg innsnevre i form av råd som vedkommende varsler skal følge. Saker det varsles om følger ingen entydig og klar oppskrift. Sannheten er veiløs!  Det er kun vedkommende varsler som kjenner helheten i sin sak og igjen kan foreta de riktige steg i samsvar med sine egne verdier. Hjelpen kan gis av form av en psykoterapeutisk støttende dialogsamtale.

Varsling er et kall og det er ikke hvem som helst som får en slik ”utfordring”. Varsleres intensjoner er gode og nødvendige – rettferdighetssans, omsorg og omtanke – absolutt i tråd med ekte demokratiske verdier og menneskeverd.

Arbeidstakeren kan i realiteten straffedømmes dersom vedkommende unnlater å varsle. Allikevel ser vi at det byr på store problemer fordi vern mot gjengjeldelse jfr. Arbeidsmiljølovens § 2-5 er utilstrekkelig og villedende. Loven trådte i kraft 1.1.2007. Jfr. lovverket oppfordres det til varsling, men når du gjør det så blir du sviktet av alle institusjoner som er satt til å støtte varslere. Det er derfor viktig at en ser sin rolle nøye gjennom, før en varsling finner sted. Dette fordi rettssikkerheten ikke kan betraktes som tilfredsstillende på dette området.

 

BEGREPSPRESISERINGER 

Mobbing

Mobbing er skadelige handlinger ofte med etterfølgende sanksjoner som har pågått i en lengre tidsperiode med påfølgende ekskludering fra arbeidsplassen. Dette er sanksjoner som mottakeren opplever som destruktive og som ikke er påregnelige i et arbeidsliv.

Mobbing er psykisk vold, som rammer den enkeltes integritet, ens følelse av egenverd. Handlingene er tilsiktede og intensjonen bak disse destruktive handlinger er å skade budbringeren, som hos arbeidsgiver oppfattes som ”problembæreren”. Det er som oftest forskjellig styrkeforhold mellom overgriper og offer. Det er et stort paradoks at mobbing ikke er straffbart, selv om skadene er minst like alvorlige som de groveste voldtekter.

Mobbing er et effektivt utstøtningsverktøy og varslere er i praksis rettsløse.

Trakassering

Trakassering er mobbing av eskalerende karakter. I stedet for at arbeidsgiveren erkjenner sin maktesløshet, på lik linje med arbeidstakeren, velger arbeidsgiver å gripe til sanksjoner og klanderverdige maktdemonstrasjoner under påskudd av sin styringsrett. Det naturlige vil det være å ta i bruk dialog som er et mektig konfrontasjonsmiddel basert på nærhet, gjensidighet og involvering. Arbeidstakeren tyr til forsvar. Intensiteten økes og situasjonen kommer helt ut av kontroll.

Konflikt

Konflikter eller uoverensstemmelser er vanlige kommunikasjons-fenomener knyttet til ulike typer relasjoner. Uløste konflikter kan gå over i fasen mobbing. Konflikt har ingen ting med mobbing eller trakassering å gjøre, men flere uløste konflikter kan fort bli gjenstand for uortodokse negative handlinger fra arbeidsgiver, noe som igjen vil medføre en maktesløshet og videre mobbing som eneste utvei for å ”kvitte” seg med den uønskede situasjonen.

Det går som en rød tråd gjennom varslersaker at arbeidsgiver og domstolene vrir om mobbe- og trakasseringssaker til å være konfliktbaserte personalsaker, noe det slett ikke er.  Her ligger svakheten i det norske rettssystemet.

 

VARSLERVERNET I PRAKSIS 

Varslervern gir ingen reell beskyttelse for en varsler. Dette med mindre varsleren finner en modig advokat, med kunnskap og tid til å sette seg godt inn i saken. Videre må en få støtte av mektige nettverk med forbindelser helt opp til Høyesterett.

Varslersaker synes å være en dommerstyrt prosess hvor resultatet ofte er gitt på forhånd. Selv om Høyesterett fastslår at ytringsfriheten er et fundamentalt prinsipp i det norske samfunn, gjelder ikke dette for varslere, dessverre.

Arbeidsmiljølovens § 2-5 som omhandler vern mot gjengjeldelse ved varsling, og Arbeidsmiljølovens § 2-4 som omhandler varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten er i strid med EMK, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen- Rammeavtale om vold og trakassering på arbeidsplassen, og videre FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966. I henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 4.nov. 1950 har staten en plikt til å beskytte ofrene mot nedverdigende eller umenneskelig behandling, samt sikre enhver rett til personlig frihet og sikkerhet.

Gjengjeldelser etter varsling er likestilt med mobbing og trakassering, se punkt 3, samtidig som det er et alvorlig brudd på etiske retningslinjer som forutsetter at all saksbehandling og kommunikasjon i offentlig og privat virksomhet skal baseres på redelighet, ærlighet og åpenhet. Her foreligger det en total svikt.

Gjengjeldelser fortoner seg verre enn hos eksempelvis en straffedømt kriminell.

Sykeliggjøring er et vanlig fenomen som ”makta” bruker som et viktig og dypt krenkende sanksjonsmiddel for å skremme varslerne til en misforstått lydighet. Vi viser her til blant annet trusler om tvangsinnleggelser og tvangsinnleggelser med tvungen medisinering. Drapstrusler er også et velkjent fenomen. Men domstolen og politiet finner ikke noe klanderverdig i det. Sykeliggjøring benyttes for øvrig intenst fra arbeidsgiver, noe som oftest ender med katastrofale følger for varsleren.

Varsleren blir ikke trodd i retten. Selv om varslere har rett i det de varsler om, er ikke dette ensbetydende med at de får rett hos domstolene. Det vises gang på gang at det finnes umodne dommere, med svært lite kunnskap innen dette felt. Varslere flest har ikke, i den samme grad, adgang til ressurser som den mektige arbeidsgiveren har. Av frykt for represalier driver de fleste varslere selvsensur. De fleste som prøver saken for retten går en ublid skjebne i møtet. Enten de gir etter makten press, for selv si opp stillingen, eller blir tvunget til hemmelige forlik.  

Situasjonen for ikke etnisk norske varslere er enda mer alvorlig da elementer av rasisme og etnisk diskriminering kommer i tillegg.

De færreste kommer så langt som til Høyesterett. Sakene tapes og man blir gjeldslaver for resten av sitt liv. Dette i tillegg til varige helseskader og sosial ekskludering. Muligheten til å komme tilbake til arbeidslivet er omtrentlig null. Dette er i prinsippet en uaktuell situasjon, men systemet har tilrettelagt for en slik holdning.

Domstolene er premissleverandører for videreføring av mobbing og trakassering -sekundær mobbing.

IA-avtalen er en intensjonsavtale som i bunn og grunn støtter ekskludering av varslere. Det gis ingen konsekvenser for virksomhet hvis en arbeidstaker blir syk pga mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Yrkesskade som følge av dette blir heller ikke anerkjent av Folketrygden.

Arbeidstilsynets rolle er tilfeldig og selektiv. Arbeidstilsynet griper ikke inn i enkeltsaker og/eller saker med mobbing på arbeidsplass. Dette selv om Arbeidstilsynet har en rolle som tilsyn mot utilbørlige reaksjoner på en arbeidsplass. De hevder seg som tilsyn uten myndighet som konfliktløsere. Dette er alvorlig, da mobbing, trakassering og konflikt forløper seg på svært ulike måter. Igjen handler dette om manglende kunnskap. I praksis støtter Arbeidstilsynet arbeidsgiveren, og dermed legaliserer videreføring med krenkelser av arbeidstakerens integritet og verdighet.

Varslere er ikke berettiget bistand. Varslersaker faller under de uprioriterte sakene etter rettshjelploven. Dermed blir en varsler frarøvet å reise sak, med mindre en velger en stor usikkerhet hva angår den økonomiske risikoen og usikkerheten. Varsleren kan risikere høye advokatutgifter i tillegg til å måtte betale saksomkostninger, rettsgebyrer og sideutgifter. Dette i tillegg til at man også risikerer å bli idømt motpartens sakskostnader. Dette være seg den mektige motpart som kommune, fylke, stat, eller privateide selskap. En varsler som blir fradømt jobb får ødelagt helse og blir heller ikke funnet verdig til å slippe idømte saksomkostninger etter tvistelovens § 20 (den tapende part helt eller delvis kan fritas for å betale vinnerens saksomkostninger når det var ”god grunn til å få saken prøvd”.)

Fagforeningen svikter en varsler når den trenger hjelpen aller mest. Fagforeningen tvinger vedkommende varsler til uetiske og skadelige hemmelige forlik, eller inndrar all økonomisk og juridisk hjelp hvis varsleren har en annen mening enn fagforeningen.

Fagforeningene er for øvrig skeptiske til arbeidsmiljølovens § 2-5 som omhandler vern mot gjengjeldelse ved varsling – Dette da fagforeningene også ser at det foreligger svikt i hele systemet. Fagforeningene skal være til støtte for sine medlemmer, men dessverre oppleves det i svært liten grad at man får gjennomslag for å løfte slike saker til fagforeningenes juridiske avdeling.

Etter en helhetsvurdering kan ikke VU anbefale varsling fordi gjengjeldelser etter varsling er så ødeleggende for varsleren. Økonomiske, helsemessige, sosiale og yrkesmessige faktorer spiller en stor rolle for VU sin bedømming. Det er beviselig at helseplagene er store og alvorlige. De økonomiske rammene både personlig og for samfunnet er betydelige. Årlig tar mange varslere sitt eget liv, enkelte ender som uføre og er da utelukket fra arbeidsliv.

 

DIALOG OG REFLEKSJON

Hvis du etter en grundig overveielse allikevel skulle gå mot makta – som eier, kontrollerer og styrer alle ressurser, så skaff deg gode bevis i form av lydbånd og videoopptak, samt vitner du kan stole fullt og helt på. Skriv og få det undertegnede notatet umiddelbart. En varsler må aldri møte de offentlige alene. Dette gjelder for øvrig privateide selskaper også. Selv om du har rett så har du allikevel ingen garanti for å få det rett, slik rettssystemet i dag fungerer.

Du kan kun stole på deg selv! Ta godt vare på de naturlige nettverkene som familie, venner m.m. Prøv å ikke isolere deg. Lev som normalt. Ta vare på helsa og lytt til kroppens signaler. Du kan lytte til andres råd, men reflekter over dem før du handler.

Viktig å ikke påta seg skyld og skam, og heller ikke skylde på andre. Negative tanker ”stjeler” energi fra deg. Det fyller deg med angst og oppgitthet, noe som igjen gjør deg til et typisk og lett ”offer” i den kampen du kjemper.

Bitterhet og selvmedlidenhet gir ingen vekst. Derimot vil oppmerksomhet og lytting være en styrke å ta med seg i prosesser.

Bygg opp allianser. Engasjer deg i nyttig arbeid som gir mening, og nærer din livskraft.

Vær forsiktig med bruken av undertrykkende medisiner og terapeuter som stjeler din kraft ved å tilpasse deg et samfunn som undertrykker din vitalitet og menneskelighet.

Vær i en vedvarende utspørrende modus med deg selv og andre.

    

VARSLERUNIONENS FREMTIDIGE MÅL

Varslerunionen krever revidering av varslervernet, og vil arbeide hardt for en slik revidering.

Varslerunionen
www.varslerunionen.no

HELSETILSYNET STØTTER KRIMINELLE HANDLINGER.

Viser til skriv av 26.11.09 hvor den berømte undi flock avviser enhver befatning og vilje til å oppklare kriminelle forhold i min varslersak. Jeg sitter med bevis som også ble formidlet Helsetilsynet -og advokat Sverre Simonsen er vitne til-. at min journalnotat med trusler om tvangsinnleggelse som det det kriminelle kobbelet(assisterende overlege birkeland fra Bærum, bærum sosialkontor, ordføreren i Bærum og min daværende fastlege baugarten) truet meg med, men LIKEVEL STØTTER DET KRIMINELLE HELSETILSYNET OVEGRIPERE.

1. Jeg krever umiddelbart at undi flokk oversender alle mine henvendelser og dokumentasjon i saken til Sivilombudsmannen v Dagrun Grønvik. Det er løgn å påberope seg foreldelsesfrister når jeg fra dag EN krevde innsyn fra fastlegen og bærum kommune. Dette ble jeg nektet til dags dato.

2. Jeg krever dekning av samtlige utgifter med saken, herunder kr. 50.000

3. Denne saken som er et nytt konkret bevis på alvorlige krenkelser av min integritet og mine menneskerettigheter følger som vedlegg til min anke til Strasbourg. Jeg gir meg ikke før jeg når til bunns og overiperne får sin avskjedigelse og rikelig med straff.

4. Jan Olaf Ellefsen du som fronter psykisk helsevern og er medlem i Varslerunionen, jeg ber deg om at du setter denne saken på internett.

5. Varslerunionen informerer medlemmer om virkeligheten og oppfordrer våre medlemmer for IKKE Å FØLGE lover i dette landet siden KRIMINELLE MYNDIGHETER SLIPPER UNNA.

Julija P.Lande
www.varslerunionen.no

VUs demonstrasjon, torsdag 10.desember 2009 kl.18.00, Jernbanetorget

Til våre medlemmer og støttespillere…

Først vil jeg takke alle dere som sendte inn gode forslag/råd til potensielle varslere. Svarene vil bli bearbeidet og publisert på VUs hjemmeside.

Som jeg har informert dere tidligere, skal VU demonstrere sammen med Norges Fredsråd og flere andre organisasjoner. Takket være et godt samarbeid med hovedarrangøren har vi fått trykket 10 plakater.

Jeg ber at flest mulig av dere prioriterer 10.desember og stiller opp på Jernbanetoget. Endringene skjer ikke hvis vi sitter hjemme og ergrer oss over urett. Vi må også handle og bli synlige.

Nedenfor følger programmet og på Varslerunionens plakater skal det stå:

1.Whistleblowing is not crime.2.Whistleblowing is democracy.

VH
Julija P.Lande
www.varslerunionen.no

*Etter at det ble klart at Barack Obama fikk Nobels Fredspris har flere pekt på viktige paradokser. Som sittende amerikansk president har han arvet og trappet opp krigen i Afghanistan. Tross lovnader om nedrustning er USA stadig en av verdens mektigste atommakter. Obamas regjering er også ansvarlig for et lovverk som tillater våpenspredning verden over, og USAs støtte er en forutsetning for videre israelsk okkupasjon av palestinsk land. *

10. desember møter vi derfor Barack Obama med våre krav til hva en fredsprisvinner må jobbe for. Budskapet er at fredsprisen forplikter. Dette er din mulighet til å vise at vi er mange som mener fred er noe det er verdt å kjempe for.

Demonstrasjonen har følgende paroler:

# Change: Stop the War in Afghanistan!

# Yes We Can: Control Arms Trade

# Hope: No Nukes!

# A New Dawn: Stop the Israeli Settlements!

Det blir oppmøte på Jernbanetorget klokka 1800 torsdag 10. desember. Derfra går vi til Stortinget, i tide til å møte Obama med våre budskap når han ankommer Grand Hotel.Appellanter:

# Cindy Sheehan, amerikansk antikrigsaktivist som mistet sin egen sønn i Irak-krigen. Se http://en.wikipedia.org/wiki/Cindy_Sheehan

# Alyn Ware, vinner av “The Right Livelihood Award, også kalt den alternative Nobelprisen, for sitt engasjement mot atomvåpen. Se http://www.rightlivelihood.org/ware.html

# Ida Thomassen, leder av Changemaker, har jobbet over lang tid med å få strengere kontroll med våpensalg og våpeneksport. Se http://www.changemaker.no

# Konferansier: Erling Borgen, journalist, filmskaper og fredsaktivist. Aktuell med boken “Fredsnasjonens hemmeligheter”

Tilsluttede organisasjoner så langt:
Fredsinitiativet, Fred og demokrati i Afghanistan, Norges fredsråd, Hent soldatene hjem, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Sosialistisk Ungdom, Rød Ungdom, SV, Rødt, Fredslaget, Palestinakomiteen, Fellesutvalget for Palestina, Afghanistankomiteen, Varslerunionen, KPml, ML-gruppa Revolusjon, EL & IT Forbundet, Changemaker
Etter demonstrasjonen blir det fredspriskonsert for grasrota.
Hedda Bryn Langemyr
Daglig leder
Norges Fredsråd
Mob +47 48 19 40 32

Varslerdebatten fortsetter i Aftenposten!

• 19. august 2009: “Varslere er i fare“, kronikk av Marianne Bergvall, lærer i videregående, tapt sak mot Hordaland fylkeskommune, Sigrun Toppe Olsen, psykiatrisk sykepleier, tapt sak mot Helse Bergen, og Julija Lande, leder av Varslerunionen, tidligere verneombud i skolen, tapt sak mot Oslo kommune: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3222539.ece
• 17. september 2009: “Falske varslere skader” av Thorgeir Hole, advokat, Simonsen Advokatfirma: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3273242.ece
• 22. september 2009: “Bør takkes, ikke hetses” av Kjell Horn, tidl. rektor, nå faglitterær forfatter, Oslo: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3282303.ece
• 23. september 2009: “Å ha rett, men ikke å få rett” av Alf K. Knudsen, advokat, Hodneland & Co: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3284416.ece
• 24. september 2009: “Falske anklager skader varslere” av Marianne Bergvall, lærer, Sigrun Toppe Olsen, psykiatrisk sykepleier, Julija Lande, leder Varslerunionen, spesialpedagog: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3286735.ece

Bokomtale: Grethe Nordhelle: Manipulasjon (2009)

Grethe Nordhelle: Manipulasjon, 188 sider
Gyldendal, akademisk 2009

Anmelder: Julija P.Lande

Manipulasjon er en bevisst, strategisk og godt planlagt handling som på en skjult måte og med hensikt får andre til å gjøre noe som er til gunst for manipulator.

Det er nesten hvem som helst som kan bli manipulator, men det ser ut til at enkelte yrker er mer gunstige enn andre for utvikling og opprettholdelse av manipulasjon. Etter min mening kan manipulering verken skyldes oppdragelse, yrke, eller livssituasjon, det er helt og holdent hvert enkelt individs ansvar å føre et etisk og rettskaffent liv.

En manipulator kan lett forveksles med en psykopat. Selv om en manipulator kan være begge deler eller kun ha psykopatiske trekk, er det ulikheter mellom manipulasjon og psykopati. Det er altså grader av alvorlighet i manipulasjon. Og det er en glidende overgang mellom manipulasjon og psykopati.

Psykopati er en personlighetsforstyrrelse, hjemlet i diagnose systemene: ICD 10, DSM-IV og i psykopatisjekklisten. Blant de viktigste psykopatkjennetegn kan nevnes: manglende impulsstyring, manglende planlegging, umiddelbar behovstilfredsstillelse, lav frustrasjonsterskel, rigiditet, irritabilitet, aggressivitet, fokus på enkeltpersoner, manifesterer direkte makt i form av trusler og tvang, tillegger andre skylden (projeksjoner), har en forstyrret virkelighetsoppfatning, mangel på innlevelse i andres følelser og medfølelse og tror på egen storhet.

Psykopati inndeles i tre undergrupper: den klassiske (skårer høyt på psykopatitrekk), machostilen (aggressiv, mindre sjarmerende, handlekraftig) og den manipulative stilen (mindre impulsiv, handlekraftig og antisosial enn de andre to typene, mer snakkesalig).

Blant manipulatorens kjennetegn kan nevnes: bevisst strategisk, planlagte handlinger med tilsiktede konsekvenser, fleksibilitet i endring av strategier underveis hvis den planlagte handling ikke lykkes eller en blir avslørt, kontrollert sinne, skjuler hensikten- vanskelig å avsløre, spiller på andres følelser for å utnytte denne kunnskap, gode observatører, bruker energi på å bygge opp et stort sosialt nettverk, anvender skjulte trusler for å skremme offeret på en indirekte måte, vet at han/hun er svak og kompenserer derfor med manipulasjon. En kan si at manipulasjon er fravær av makt. Makt som er, ifølge Nietzsche, sterkere enn viljen til å overleve. Makt i gale hender kan gi farlige følger. Vi behøver ikke å vise til Hitler, men kan bare snu oss rundt i samfunnet for å få bekreftet dette.

Forfatteren nevner ikke at svake og feige ledere finnes det overalt, alt fra regjeringsnivå, domstolene, Nav til naboer. Ledere som misbruker sin styringsrett for å kontrollere og undertrykke varslere har vi mange eksempler på. Et viktig styringsverktøy som ifølge AML skal sikre fleksibilitet i og for ulike arbeidsforholds egenart, misbrukes i stor stil og har fått forrang i forhold til AML.

En dyktig manipulator er en avansert kommunikator (godt språk, kreativitet) som i fravær av makt benytter seg av makt for å nå sine hensikter.

En manipulator drives av en indre uro, frykt, frenetisk aktivitet, egoisme, misunnelse, mindreverdighetskomplekser, og en syk følelse av ”aldri ha det nok”. De er fullstendig blottet for tilstedeværelse, nærvær, ro og fred. En uselvisk person vil aldri strebe etter makt eller å manipulere. Han er klar over sitt moralske og etiske ståsted og hensynet til den andre. En manipulator lever i en evig utrygghet, og hans eksistens er helt avhengig av omgivelsens støtte og anerkjennelse. Manipulasjon er en omvei/indirekte måte å komme til makt og til fordeler på, og manipulator lever derfor i en vedvarende frykt for å miste alle disse fordelene. Han føler ingen etiske skrupler knyttet til manipulasjon. Reflekter ikke.

Det er grådighet og egoistiske behov som overtar styringen. Manipulasjon kan være smittsom, voksne som manipulerer kan være rollemoddeler for barna. Vårt materialistiske samfunn gir god næring for ”smartinger” som føler frustrasjonen over å være mindre vellykkede enn sin nabo, venn…

Kilder til manipulasjon: Erfaringer viser at materielle ressurser gir en reell makt i et materialistisk samfunn. Derfor vil mangel på materielle ressurser i forhold til andre en sammenligner seg med, være en kilde til manipulasjon. Økonomien kan brukes for å få makt over mange mennesker, lettere å oppnå maktposisjon i samfunnet, status, bolig av en viss standard,,,

Spesialkunnskap kan brukes til å styre andre som er avhengige av den, gir fordeler som en ellers ikke ville hatt.

Status knyttet til stillingen eller er lovpålagt.

Sosiale nettverk kan fungere som en stige for klatring mot maktposisjoner…

Manipulasjon er forkastelig og like mye skadelig uansett om utøveren er en menighet eller politiet. Fra den smigrende og forlokkende fase går hurtig dreining mot en skremsel/trusselfase for å sikre seg bytte.

Manipulasjon kan være mye mer enn ord og hjernevask. Det kan handle om regelverk, for eksempel det nye varslervernet, som har en høyst manipulerende effekt. Det ser flott ut på papiret, men i praksis er det livsfarlig for en varsler. Mennesker som har varslet, får varige helsemessige skader, blir økonomisk ruinert, sosialt isolert og har ingen muligheter til å ha glede av kulturelle impulser.

Det nye varslervernet er et regelverk med høyst manipulerende effekt.

Isolasjon er et mektig ledd i en manipulasjon for å bryte ned ens identitet og integritet, og er et godt kjent fenomen som gjengjeldelsestrategi i varslersaker. En varsler blir mer og mer isolert fra omgivelser: fysisk, sosialt, kulturelt, følelsesmessig og økonomisk, og får den samme tilbakemeldingen om at alt er hans/hennes egen skyld. Det blir vanskelig å takle et slik annerledes liv utenfor fellesskap. Det blir et fast mønster som domstolene statuerer og andre instanser lojalt følger etter, og blir vanskelig å bryte. Det skaper en usunn avhengighet hvor nettverkene har all kontroll og makt som lett kan misbrukes (politiet, psykiatri).

At fagfolk lar seg manipulere av den ene parten enten er det i retten eller i andre sammenhenger virker for meg besynderlig. Fagfolk som lar seg påvirke av den ene part over en tid, blir jeg meget skeptisk til. I varslersaker ser vi som en rød tråd at den mektige motpart alltid regnes som troverdig. Hvorfor ? Er det fordi denne part er mer manipulerende, eller fordi to manipulerende parter finner hverandre?. Manipuleringer er etter min mening bevisste og godt gjennomtenkte prosesser som blir gjentatt mange ganger og dermed virker på overflaten som troverdige utsagn.

Manipulatorens strategier: 1) Emosjonell berøring ved å klare å gjøre den andre til syndebukk uten selv å bli avslørt. Når en blir emosjonelt berørt, mister en sin kritiske sans.

2) Avledningsmanøvre-hensikten er å forflytte oppmerksomhet fra seg selv til den andre part for selv ikke å bli avslørt. I varslersaker hvor ledelsen er overgriper, vil varsleren blir møtt med ulike typer sanksjoner og trusler. Målet er å bryte ned en varsler så mye at han ikke blir troverdig mer, ikke en gang i retten. Systemene som skulle beskytte den svakeste part: Arbeidstilsynet, Hovedverneombudet, Fagforening, Nav, domstolen svikter ofte.

3) Flink til å finne offerets svakhet og utnytter den, for eks når en person er ekstra sårbar (skilsmisse, dødsfall, sykdom, andre tapsopplevelser).

4) Manipulatorens motivasjon er hevnaksjon, beskyldningene er grunnløse, men konsekvensene blir enorme fordi systemene svikter.

5) Provokasjoner for å fremprovosere en tilsiktet reaksjon som senere kan brukes mot offeret. Den beste tilbakemelding er ikke å gå på limpinnen, ikke å avreagere, ikke å bebreide. Velegnet er også paradoksal intervensjon- dvs-å gjøre det motsatte av det en manipulator forventer. Metoden skaper forstyrrelse i et fastlåst mønster.

Beskyttelse: 1. Gi minimale kommentarer på manipulatorens ”offerrolle” med for eks. gråt, selvmedlidenhet, martyrrolle. Målet er å komme seg ut av manipulatorens grep, effektivt og snarest mulig ved å gjøre manipulatoren om fra spesiell til alminnelig.

2. Gi ikke etter manipulatorens trusler og bebreidelser. Hvis du forsvarer deg, så er du allerede fanget i manipulatorens edderkoppnett. Lær deg balanse mellom å forklare og forsvare seg. Forklaringen har element av nøytralitet i seg, og inneholder ikke karakteristikker. En tar ikke skylden på seg, får heller ikke dårlig samvittighet. Kunsten er ikke å bli vippet av pinnen, verken bebreide eller forsvare seg. Legger en seg flat, uten å innrømme noe, tar en kraften ut av kommentaren.

3. Når en setter grense for manipulatoren, blir den mer pågående. Da gjelder det å holde ut presset, beskytte seg (telefon med nummervisning, e-post, hemmelig telefonnummer, bryte av samtaler).

Manipulasjon er lært/kan avlæres: Offerets opptreden vil kunne sette stopper for en manipulator. a) bestemt, konsekvent og umiddelbart reaksjon etter at den manipulerende atferd oppsto. b) fjerne seg c) ignorere, overse uønsket atferd er et sterkt virkemiddel. d) for manipulatoren er positiv forsterkning alt fra ros, belønning, bli sint, forsvare seg, til å bli lei seg eller såret. Å true, forsvare oppfattes av manipulatoren som positiv forsterkning. e) kutte kontakt direkte, når det ikke er behov for kontakt mer. f) eskapisme er en effektiv straff overfor mange manipulatorer. En umiddelbar tilbaketrekning når en begynner med manipulering.

For omgivelsene spiller en manipulator en tillitsvekkende og sympatisk rolle… Dette er snarere hovedregelen enn unntaket.

Det er alvorlig, men forbauser ikke at manipulasjon har nådd våre domstoler. I varsler- og for eksempel i andre konflikttvister er sverting av den svakeste part blitt til en hovedregel. Det handler om å presentere en varsler i et så negativt lys at den sterkere motpart (stat, fylke, kommune) framstår positivt og vinner.

Jeg mener at varslersaker er et skreddersydd fenomen for å studere manipulatorer. Dette ble lite nevnt av en advokat som til og med holdt et innlegg om samme tema på et av Varslerunionens medlemsmøter i 2008.

Fattig i rikt land

Innlegg av Johan M R Falch

Fattigdommen i Norge er tilsynelatende bare av akademisk interesse i 2009.

Det er merkelig at vel hundre år efter Christian Krohgs maleri av de fattige utenfor suppekjøkkenet i Kristiania, er det de samme tilstandene, ikke bare i Oslo, men mange steder i landet; nemlig mennesker utenfor ålmenta som savner det meste i “Kampen for tilværelsen”!

Hvorfor er det ikke almen, sosial og politisk interesse for å ta hånd om de svakeste av befolkningen? Da mener jeg ikke bare populære grupper å ha omsorg for; horer, narkomane, fengslete og tiggere, men den store kontingenten av ganske vanlige nordmenn som utgjør landets fattigdomssegment på 10-12%.

En halv million mennesker som ikke har til husleia og løpende utgifter, langt mindre gå på kino, reise eller få nytt kjøleskap når det gamle på 20 år bryter sammen. Klær kjøpes hos Frelsesarmeen. Barna lider, men også voksne!

Det er ikke bare boligproblemer for studenter og nyetablerte familier; de har det stort sett lettest, for de har ungdommen, kraften og fleksibiliteten!

Det er verre til håpløst for dem som er over 50 år gamle, og har blitt skjøvet ut av bolig”markedet” av gale banker og eiendomsspekulanter. Blant dem er forøvrig veldig mange “vanlige” mennesker som har tatt til seg kapitalens mantra om at “enhver er sin egen lykkes smed” og “som man reder får man ligge”.

Og det uhyre skammelige i at befolkningen har blitt lurt til å tro at det å ågre sin neste er sjælve løkka! Denne råtne tenkingen om at man skal profitere i full fart med kjøp og salg av boliger og aksjer; hvor i all verden kommer den fra?

Om ikke fra fullstendig skruppelløse aktører i disse klasselagene som ikke bare bedriver bandittvirksomheten blant sine, men også sprer uløkka ut over landets befolkning som læresetninger om fremgang og rikdom i “det frie markedet”.

For folk flest er det nok med bolig til levelig pris. For noen år siden, før reset tok helt av, var det faktisk mulig for de fleste å komme inn på boligmarkedet. Da var det håndterlige priser, hvor kjøp og salg lå på et nivå hvor langt de fleste kunne bo trygt både med egeneiet og leiet. En skulle tro det hadde vært nok!

Men, nei, befolkningen skulle spekulere i millioner på børsen og i boligmarkedet også, og slik ble det av markedsliberalistene skapt utrolig mange slimåler landet rundt. Alminnelige og sårbare mennesker som falt for profitørenes idiotidiomer.

Hvis mantraet til Arbeiderpartiet skal tas på alvor; “Alle skal med”, må profitt og åger først vekk! Med denne ballasten som grunnlagstenking går det den veien høna sparker, og det er slik Norge nå er innvolvert i direkte krigføring på USAs premisser også. Skammelig som bare faen!

Folket er ført bak lyset, til å bli et folk av sjarlataner og spyttslikkere, langt på vei og blant mange! Holdningen om at alle feier for egen dør og at samvær og solidaritet er så godt som borte, er helt ødeleggende for landet. Et lands selvdestruksjon er i farta, et land med en befolkning som er fullstendig ført bak lyset av svinepelsene av bankierer, bolighaier og handlere med andres misere i segmentet gjeld og inkasso.

Dette gjelder ikke bare firmaer og privatpersoner, men forvaltere av folkets ordninger i departementer og blant politikerne lokalt og på Stortinget. Alle, bortsett fra noen få tusen av oss, er forført ved denne latterlige troen på markedsliberalismen.

Det er ille å være vitne til, og så lite etisk og kristent riktig at det er lett å se at de dårlige kreftene med Satan i spissen nå fører an i Norge; dette verdens beste land å leve i seks år på rad, i følge FN.

Nå må “vi” ta rev i seila og ta tilbake de verdige holdningene til oss selv og våre neste igjen!

Johan M R Falch

Varslere er i fare

I kronikken “Varslere er i fare” i Aftenposten 19. august 2009, oppfordres det til ikke å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplasser – spesielt i offentlig sektor.

Kronikken er skrevet av Marianne Bergvall, lærer i videregående, tapt sak mot Hordaland fylkeskommune, Sigrun Toppe Olsen, psykiatrisk sykepleier, tapt sak mot Helse Bergen, og Julija Lande, leder av Varslerunionen, tidligere verneombud i skolen, tapt sak mot Oslo kommune.

Les kronikken her:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3222539.ece

Folkehelseinstituttets fortielse av etiske varslere.

Innlegg av Julija P.Lande, psykoterapeut og daglig leder i Varslerunionen

I  den nylig  presenterte Rapport om psykisk helse, utarbeidet av Folkehelseinstituttet som igjen tar utgangspunkt i SSBs levekårsundersøkelser, ble varslernes skjebne  fortiet.

Det er vel enighet om at 330.000 uføretrygdete er altfor høyt tall for et land som skilter med de beste velferdsgodene til sine innbyggere fra vuggen til graven. Kanskje er det rett og slett for mye omsorg som gjør folk syke… Dette å bry seg med utgjør brorskapen av omsorgen, noe som ikke kommer fram i forskningsanalyser… Forskere er ikke i stand til å differensiere og gjøre en så viktig del av forskningen stueren… Kanskje vil det virke støtende på majoritetens metoder og samtidig fremstille majoriteten i et mindre flatterende lys. Majoriteten(makta) skal ha monopol på å være til det ”beste” for mennesker i kriser…. De færreste oppdager i tide at der er en sammenheng mellom å bli utstøtt, tråkket på og deretter bygget opp/hjulpet.

Det overdrevne fokus på tall, avleder effektivt oppmerksomheten fra det grunnleggende spørsmål.: Hvem er disse mennesker? Alder, kjønn, yrke, etnisitet, årsak… Jeg nekter å tro at alle 330.000 har selvforskyldt havnet bakerst i køen. Jeg nekter å tro at en varsler med en solid utdanning, lang yrkeserfaring og samfunns engasjement  sier seg fornøyd med en  uføreplass.  Det handler om menneskelig kapital, verdier som ethvert menneske er i besittelsen av og som disse mennesker nå blir fratatt.

Hvem er disse 330.000 uføretrygdede? Siden jeg føler meg berørt, har jeg prøvd så godt jeg kunne å bidra til denne oppklaringen, men forgjeves. Media har overhode ikke interesse for oss varslere. Som en del av rådende makteliter blir en varsler oppfattet som et brysomt element, et risp i en velpolert fasade. Det at en varslers ytringer skal kunne komme på trykk i en av landets aviser, beror mer på en glipp, enn på en vilje til å ta etiske verdier på alvor i det daglige. Det går som en rød tråd gjennom alle varslersaker at etiske varslere har ingen stemme i dette landet. Noe bedre stilt er varslere som avslører økonomiske misligheter.   Dette er alvorlig og avslører samtidig  dagens virkelighet  at etikk, omsorg og  likeverd tillegges ikke vekt.

Varslerunionen, en landsdekkende forening for varslere, har blant annet som mål å synliggjøre varslernes situasjon i media, være pådriver for en bedre lovgivning for varslere og gi den uforbeholdne, direkte og moralske støtten til en varsler. I løpet av de vel to årene vi har eksistert (grunnlagt 15.nov. 2006) har vi jobbet i motbakke og uten økonomisk støtte fra det offentlige. I begynnelsen av dette året har vi likevel fått et mindre beløp fra Fritt Ord til driften av foreningen. Og trass i mange vansker har vi opparbeidet oss en spisskompetanse på et område som betyr mye for et levende demokrati.

Ytringsfrihet er et grunnleggende og grunnfestet menneskerett overordnet norsk lov og nedfelt i grunnloven og offentlighetsloven.  Stortinget har i 1999 godkjent dette som grunnfestende menneskerettighet.  Men likevel krenkes det daglig, og ansatte gjør liten bruk av sin ytringsfrihet fordi de frykter reaksjoner fra en umoden ledelse som deretter får støtte av rettsvesenet og andre maktinstitusjoner.

VU erfarer at gjengjeldelser mot varslere som sier ifra om kritikkverdige forhold, som er i strid med lov og etiske normer, på sin arbeidsplass eller varsler i egenskap som klient, pasient, bruker,.. er harde, krenkende, stigmatiserende og ekskluderende. Det er et paradoks at i Norge som har vedtatt verdens beste arbeidsmiljølov med det beste varslervernet(Aml§ 2-4) i 2007, har situasjonen for varslere egentlig forverret seg… Etter varslingen blir de fleste varslere så ødelagt av den harde kampen for å holde på jobben sin, at de blir alvorlig syke. Det er helt utrolig at Norge som er først på plass og sender observatører, fredsmeglere, leger og annet helsepersonell til krigsherjede områder og samtidig får spalteplass i media, er stum når det gjelder våre egne varslere. Dette er mennesker som har bidratt, og bidrar fortsatt, til et demokratisk samfunn…. Noe mer oppmerksomhet har riktig nok varslere fått som avslører økonomiske misligheter, men varslere som avslører mobbing på sin arbeidsplass, de såkalte etiske varslere, blir derimot ekskludert, sykeliggjort, økonomisk ruinert og forbigått i stillhet. Det er rett og slett ikke plass for dem i et såkalt demokratisk samfunn.

Etter en mangeårig yrkeserfaring å miste en jobb kun pga. frimodige ytringer om klanderverdige forhold på sin arbeidsplass, er uforenlig med all sunn fornuft og etiske verdier. Dette er et bevis på en skjult krig som også tar liv, liksom en åpen krig som Norge med rette viser avsky og stempler som umenneskelig. Det er lettere å kritisere andres feil enn å rette forholdene i sitt eget land.

Jeg har til dags dato til gode å se en varsler som aksepterer frivillig sin eksklusjon og vedvarende ydmykelser hos tilfeldige saksbehandlere og sosionomer i NAV, de desidert verste krenkere. Du kan ikke delta i samfunnet på lik linje med andre. Folk flest betrakter uføre som snyltere uten å vite den grunnleggende årsak, at det er samfunnet som støter dem ut med vitende og vilje. Det er en vedtatt metode å sykeliggjøre varslere. Mange varslere ble truet med tvangsinnleggelser da de ba om hjelp. Hvilket vern har samfunnet for varslere? Ingen.

Alle som en blir sett på som mindreverdige og hysteriske, en hersketeknikk for å beholde makt og kontroll.

Sikkerhetskontroll svikter på alle nivåer til og med hos forskere… Hva gjør en ikke for penger, alt annet er ikke viktig… Det synes som forskernes oppgave er å forvrenge virkeligheten og dermed bidra til en ytterligere utstøtning av mennesker med integritet. Mennesker som allerede hadde erfart at rettsikkerhet og velferdsgoder ikke er for dem..

En blir syk av å lese slike statistikker med skjult agenda.

Varsler
Julija P.Lande
Daglig leder og psykoterapeut

Ikke troverdig!

Innlegg av Julija P.Lande, varsler og daglig leder i Varslerunionen

Troverdighet er et begrep som høres ofte i samtaler mellom, om og med varslere. Vi mangler troverdighet. Det at vi ikke har troverdighet, går som en rød tråd gjennom alle varslersaker. Vi er ikke ansett som ærlige nok i dommernes øyne. Vi har ikke dommerens tillit.

Deretter forplanter denne holdninger seg til andre instanser. Vi blir mistenkeliggjort, sett ned på, betraktet nesten som kriminelle eller iallfall som samfunnsfiendtlige og problemskapende.

Hvorfor er det slik?

Hvem er det som egentlig eier problemet? Det minner meg om skyld og skam. I forbryter/overgrepssaker er det som regel offeret som påtar seg skyld og skam, mens overgriperen går fri. Dette er et paradoks at den svakeste part er egentlig den sterkeste som skal bære så store belastninger.

Ikke troverdig kan oversettes med at en farer med løgn og fanteri. Feilvare. Utgi seg for å være noe annet enn det vedkommende er og mener. Ikke from nok. Ikke lur og smart nok. Annerledes. Farlig for etablerte og eliteskapte sannheter som ikke tåler kritisk belysning, innsyn og redelighet. Disse blir skremt for å miste kontroll, makt, posisjoner, privilegier. Dette må straffes så det svir. Dette forklarer hvorfor varslerne som den tapende part, blir ribbet for de synlige attributter som stilling og omdømme, hvorfor de utsettes for ytrings- og arbeidsforbudt og får store gjeldsbyrder. Målet med slike handlinger er å frata dem verdighet, den indre essens eller liv. Det vil si den indre kraft som gjør et menneske til å være menneske med stor M.

Metoder som en varsler utsettes for, overgår suverent torturmetoder. Selv om det er ille og forkastelig å bli torturert og mishandlet under krig, og i land som en kaller diktaturland, er det ti ganger verre å bli mishandlet og tvunget til å lyve under ed i et land som kaller seg demokratisk og vil stå som det fremste i det å løse konflikter i andre land.

En varsler kan ikke forvente hjelp og støtte fra andre instanser hvis rettsvesenet har stemplet vedkommende som ikke troverdig. Det er fritt frem å trakassere, krenke og lesse på nye beskyldninger En varsler er rettsløs og på linje med en flykting, forfulgt og sårbar.

Varslingen som fenomen er knyttet til etikken og har ingenting med konflikter og konfliktløsninger å gjøre. Varslersaker hører derfor ikke inn under rettsvesenet, som, tradisjonen tro, behandler kun konflikter, og attpåtil ikke er endringsvillig. Dommerne uten selvinnsikt og etisk bevissthet er, og vil være, en fare for varslere og andre frittenkende mennesker.

For at domstolene skal kunne behandle en varslersak, må den vries over til en konflikt. Alt annet er utenkelig i et såkalt ” moderne demokratisk samfunn”.I en konflikt er rollene gitt på forhånd, og den tapende part er utpekt på forhånd. I dagens rett er det ikke sannheten og rettferdigheten som rår, men en underlig form for betinget vennskap, kameraderi, lojalitet, egoisme og den dypt misbrukte arbeidsgivers styringsrett.

Slik blir en varsler tillagt all skyld og dermed skjøvet enda mer ut i mørket. Dette er en bevisst handlingstaktikk fra en dommerstand i forfall. En varsler som opplever livets mørke sider under rettsprosessen, blir enda mer satt utenfor menneskelig fellesskap, enda mer utestengt og isolert.

Dette er en ”human” og legalisert måte å ta livet av en utbryter som setter åndelige lover og sannhet høyere enn maktens selvopphøyde, selviske og kunstige regelverk.

”Sannheten, la ingenting forstyrre deg. De som har Gud, har alt”, er det mest kjente sitatet av Teresa av Avila. Sannheten bringer oss nærmere lyset, Gud, mens i retten er det mørket som rår. Løgn, intriger, bedrag hører mørket til.

Troverdighet viser til verdighet(lat.dignitas) og innebærer at mennesket er et unikt vesen og skapt i Guds bilde. I retten blir det unike menneske gjort til en blåkopi, fratatt verdighet og troverdighet.

Men er dette mulig?

Ut fra påstanden om at verdighet er en naturgitt kvalitet som ingen kan ta fra et menneske uansett i hvilken tilstand det måtte befinne seg, er det umulig at dommerne er i stand til å frata et menneske selvverd. Min erfaring som varsler er at jeg har mistet alt av de materielle verdiene, at jeg absolutt ikke har en stemme i dette materialistiske og egoistiske ”selvindulgent” samfunn, ikke er attraktiv for mine omgivelser, men dette påvirker ikke min selvfølelse som er identisk med min verdighet. Dette vekker kun mitt engasjement til å fortsette på min vei, alt annet er utenkelig.

En varsler som er tro mot seg selv og navigerer etter varige etiske verdier som sannhet, åpenhet, mot, ytringsfrihet og rettferd, er ikke from nok i sin framferd. Mangel på fromhet er et argument ”fariseerne” anvender mot en varsler. Og derfor vil offentlige instanser svikte deg. Sykeliggjøre deg ved hjelp av sine trofaste og pengelojale  leger, sosionomer, politifolk, dommere, psykologer… Disse instansene oppfatter seg selv som de frommeste og dermed krever de den ”rette” opptreden av en ”samfunnsviker”. Varslernes forhold til sannhet, ærlighet, protester, skrik og motstand skremmer de fromme . De vet at de er underlegne en varslers etiske ståsted. Derfor er de redd for å miste kontroll, derfor tyr de til straff og eksklusjon. Straffen (gjeldsoffer) skal ha preventiv effekt for å holde ”bråkmakere” under kontroll. Den selvopphøyde makta tåler ikke sannhet. Derfor blir en varsler heller ikke funnet troverdig. Men sannhet og etikk skal overleve og forbli den menneskeskapte jussens lover og regler overlegen.

Vi lever i et samfunn hvor mennesker i møter med offentlige instanser blir behandlet ut fra et prinsipp om gradert verdighet. De mest uverdige havner blant de fattige, sosiale klienter, arbeidsledige og uføre. De blir glemt bort med vitende og vilje eller straffet på en effektiv måte. Ideen om det velgjørende  inkluderende arbeidsliv(IA) eksisterer kun på papiret og på lik linje med varslervernet.

Virkeligheten blir tilslørt og fremstilt som uproblematisk, hvor velferdsstaten sørger for den enkeltes behov- uten å spørre hva den enkelte egentlig trenger. En formynderstat tåler ingen protester og enda mindre avsløringer.

En varsler har alltid troverdighet, men under de massive angrep fra fariseerne trekkes den liksom tilbake, men den forsvinner aldri selv om det kan føles som ens indre blir tom, forlatt, ensom og alene.

En varsler er en oppgave, et kall du får i livet, og de som får en slik oppgave, er helt ordinære medfølende mennesker, uten navn, omdømme, mektige venner, forbindelser og status. Og det blir et sjokk for makta, dommerstand å stå foran det ”ukjente”, fremmede vesen som kommer med påstander som rokker ved etablerte holdninger. Det blir en skremmende opplevelse. Det vekker samvittighet for en stakkars stund, men mørket er hos slike mennesker sterkere.

En varsler har ingenting å bevise eller forsvare seg mot falske og oppdiktede anklager.

En varsler har alltid rett. Hans/hennes sak er gyldig og valid, i alle situasjoner. Hvorfor skal en kjempe for noe som er riktig og rett? Meningsløst! Er det fordi en varsler har to dimensjoner: en fysisk og en åndelig del? Lever i denne verden, men er samtidig ikke av denne verden.

Det skal være sant, det som sies, avsløres, avdekkes. Hvorfor er det så farlig å bli avslørt? Ingen behøver å bli avslørt. Ved å leve et bevisst, gjennomtenkt liv er farer for å trå galt svært liten. Og hvis en etter all formodning trår feil- noe som er menneskelig- er det alltid rom til å innrømme sine feil og mangler. Det er et selvbedrag å tro at å innrømme sine feil og mangler er et nederlag, sannheten er det motsatte. Det er modig gjort å innrømme sine feil, lære av dem og gå videre.

Det ser ut til at innsikt ikke er nok. Det må handlinger til og  mot for å stå ansikt til ansikt med utfordringer. Det nytter ikke å lukke øynene for utfordringer, flykte fra dem til et kloster, til et avsidesliggende sted, langt fra mennesker. Det er en universell lov som peker på at uoppklarte ting skriker etter utligninger, forsoning og rettferd. Den som ikke forstår denne loven, synder mot seg selv og allmennheten.

Dagens behandling av varslere kan ikke forties eller bortforklares.  Vi er for mange og et levende bevis på et land i en alvorlig  etisk krise.

Julija P.Lande
Varsler og daglig leder i www.varslerunionen.no
Østerås, 20.juli 2009